Kulturvernforbundet

Møt konferansens innledere

Brita Brenna, professor i museologi ved Universitetet i Oslo
Brita Brenna er Norges eneste professor i museologi, ved Universitetet i Oslo, og har skrevet en lang rekke artikler og bøker.

I både masteroppgaven og doktoravhandlingen sin forsket hun på 1800-tallets verdensutstillinger, og var spesielt opptatt av hvordan identitet kan utformes og endres gjennom utstillingsmedier.

De senere årene har Brenna vært opptatt av norsk vitenskapshistorie på 1700-tallet, og spesielt betydningen av samlinger og materiell kultur. Til nå har hun, sammen med Anne Eriksen og Janne Werner Olsrud, funnet over seksti norske 1700-samlinger. Videre har hun sett på hvordan natur bearbeides i museumsinstitusjoner og framstilles i utstillinger på 1800- og 1900-tallet. I tillegg kommer interessen for hvordan landskapsforståelser endrer seg på 1700-tallet, og hvordan topografisk litteratur og visuelle uttrykk produserer ny forståelse. Brenna er også interessert i (utstillings)monter-historie helt spesielt, samt hvordan utstillingsteknologier virker mer generelt. Ikke minst er hun opptatt av hvordan utstillingshistorie ikke er det samme som museumshistorie.

 

Kyrre Kverndokk: professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen
Kyrre Kverndokk er folklorist og professor i kulturvitenskap ved universitetet i Bergen. På fritiden er han leder av Norsk Folkeminnelag.

I 2007 disputerte han ved Linköpings universitet, med en avhandling om norske skoleturer til tidligere nazistiske konsentrasjonsleirer. Han har også jobbet ved Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Oslo. Han har blant annet interessert seg for folkeminnenes vitenskapshistorie og det som gjerne kalles kollektivt minne og minnepolitikk. De siste årene har han også arbeidet med naturkatastrofenes medie- og kulturhistorie. Han har blant annet gitt ut bøkene Or gamalt: Nye perspektiver på folkeminner (2011, sammen med Leiv Sem og Line Esborg) og Naturkatastrofer: En kulturhistorie (2015).

 

Knut Bryn: Kulturvernforbundet

Knut Bryn er prosjektleder for Kulturvernforbundets kompetanseprosjekt. Han har lang fartstid i flere kulturvernorganisasjoner, bl.a. som hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen og DIS-Norge, Slekt og Data. Etter mange års arbeid med undervisning, forskning og forskningsadministrasjon ved Universitetet i Trondheim og Møreforskning i Molde, har han de siste årene brukt sin tid på kulturminnevern, slektsforskning og lokalhistorie. Han begynte sin karriere som sivilingeniør, men for noen år siden tok han i tillegg en mastergrad i historie.

 

Ellen Holtan Folkestad, leder i Vestfold Husflidslag 
Ellen Holtan Folkestad er leder av Vestfold husflidslag. Hun har vært styremedlem i lokallaget Stokke husflidslag og i fylkeslaget Vestfold Husflidslag i flere år. Hun sitter også som styremedlem i butikkstyret i Husfliden Tønsberg.

Vestfold Husflidslag ansatte i august 2015 tre lærlinger innen bunadstilvirkerfaget og gjør med dette et banebrytende arbeid, som frivillig organisasjon. Det er også et stort løft og ansvar, for en slik organisasjon, å bli godkjent som lærebedrift og ha både det faglige, administrative og økonomiske ansvaret for lærlingene. Prosjektet støttes av Utdanningsdirektoratet og startet i samarbeid med Norges Husflidslag, Sandefjord videregående skole og Vestfold fylkeskommune. Norges Husflidslag, fylkeslagene og mange lokallag ser utfordringen med å sørge for kompetente bunadstilvirkere for framtida, og at det offentliges tilbud innen slike små og verneverdige fag er svært begrenset. Husflidslagene er imidlertid flittige og viktige videreformidlere av handlingsbåren kunnskap.

Ellen Holtan Folkestad er særlig opptatt av å lære ulike husflidsteknikker, og da gjerne det å lære gamle utrydningstruete håndverksteknikker.

 

Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen 
Ola H. Fjeldheim er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av kulturminner, og jobbet i flere år som kulturminnekonsulent i Ullensaker kommune i Akershus, før han ble generalsekretær i Fortidsminneforeningen i 2013. Han kjente foreningen godt, frivillig arbeid og ulike verv.
Fjeldheim har også arbeidet i Interreg-prosjektet Bygningstradisjoner i Grensetrakter, foruten å ha virket som realfagslærer i videregående skole i ni år. Han har en bred faglig bakgrunn, som omfatter både landbruksskole, deretter en cand. mag i miljøteknologi, pedagogikk, samt en Cand. mag i kulturhistoriske fag. I tillegg har han en Master i arkitekturvern på AHO.

Fjeldheim bor på et gårdsbruk med flere eldre hus som har blitt satt i stand de siste årene. Bygningene har gitt mange kursdeltakere mulighet til å lære praktisk bygningsvern iblandet en god dose kulturhistorie, med Fjeldheim som instruktør i istandsetting av vinduer, koking av komposisjonsmaling, m.m. Han er opptatt av formidling, og skriver jevnlig artikler på forskjellige nivåer, foruten å gi foredrag om forskjellige emner knyttet til bygningstradisjoner, historie kulturminner og kulturminnevern.

 

Kirsti Kolle Grøndahl
Kirsti Kolle Grøndahl satt på Stortinget i 24 år for Arbeiderpartiet, og hun ble Norges første kvinnelige stortingspresident i 1993. Hun har også vært kirke- og undervisningsminister og utviklingsminister i to regjeringer under Brundtland. Kolle Grøndahl var fylkemann i Buskerud fra 2001 til 2013.

Kirsti Kolle Grøndahl kom inn i norsk politikk med “kvinnebølgen” i 1970-årene, først som kommunestyrerepresentant i Røyken (1972–77), dernest som stortingsrepresentant fra Buskerud.

Fredsarbeid, miljøpolitikk og likestilling har vært fanesaker for Kolle Grøndahl helt fra studiedagene på Blindern, og hun viste en markant likestillingsprofil som Norges første kvinnelige kirkestatsråd (1986–88). I tillegg til å rekruttere flere kvinnelige ledere i skoleverket og i departementet, arbeidet hun for å heve statusen til de såkalte “jentefagene”.  Videre har Kolle Grøndahl også engasjert seg i interparlamentarisk arbeid som stortingspolitiker. I tillegg har hun ledet den norske delegasjonen til Nordisk Råd, vært medlem av presidiet der, vært medlem av den felles parlamentarikerkomité mellom Stortinget og Europaparlamentet, samt vært nestleder i Statens bibliotekråd 1980–84 og i Rådet for Hardangervidda 1981–85.

Kolle Grøndahl leder det yrkesfaglige utvalget Immateriell kulturarv og verneverdige fag.

Jon Suul, styremedlem i Kulturvernforbundet
Jon Suul ble formelt avtakket som direktør for Kulturminnefondet i 2013, etter å ha vært fondets leder siden oppstarten med fast kontortilhold på Røros. Han har imidlertid arbeidet innen miljøfeltet i ca. 40 år, og har vært ansatt i Direktoratet for Naturforvaltning. Suul har vært en markant skikkelse innen norsk miljøvern og kulturminnevern de siste 30 årene, var blant annet også assisterende riksantikvar i 1992/1993. Han fortsatte som seniorrådgiver i ytterligere to år i Kulturminnefondet.

 

Inga Bolstad, Riksarkivar 

Inga Reidun Bolstad ble utnevnt til ny riksarkivar i juni 2014, og er den første kvinnen i denne stillingen her til lands. Det statlige Arkivverket er en landsomfattende etat og har Riksarkivet i Oslo som sentralinstitusjon. Riksarkivaren er leder både for hele etaten og for Riksarkivet. I tillegg til Riksarkivet består virksomheten av åtte statsarkiver med regionalt avgrensede ansvarsområder, Samisk arkiv og interimsorganisasjonen Norsk helsearkiv. Arkivverket omfatter rundt 280 årsverk. Dets viktigste oppgaver er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet tilgjengelig for bruk, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene og bidra til at private arkiver blir tatt vare på.

Bolstad kom fra Skatteetaten, der hun har hatt lederstillinger gjennom de siste fjorten årene, blant annet som avdelingsdirektør og fra 2007 som direktør for Skatteetatens IT- og servicepartner, SITS. Hun har hele tiden vært en del av skatteetatens toppledelse og har hatt ansvar for organisasjonstjenester. Bolstad har tung og relevant erfaring som leder fra en stor, kompleks og viktig samfunnsinstitusjon, i tillegg til å ha hatt ansvar for å lede store omstillingsprosesser.

 

Knut Sprauten, direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt
Sprauten ble i 1991 ansatt som leder for Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling. Før dette tok Knut Sprauten sin cand. philol. i 1974, med hovedfag i historie. Han har undervisningserfaring fra både skole og universitet, blant annet som ansatt i skoleverket i Oslo i et par år. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker. I tillegg var han sensor ved universitet og høgskoler fra høsten 1974.

Sprauten har gitt ut flere bøker og lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spekter av historiske temaer. Blant hans publikasjoner er Byen ved festningen: fra 1536 til 1814, del to av Oslo bys historie som ble utgitt i 1992. Sprauten var også en av bidragsyterne til Norsk biografisk leksikon. I tiden 1991- 2000 var han avdelingsleder for Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet, og i samme periode var han var medforfatter til bd. VII av Regesta Norvegica (1997).

Sprauten har vært direktør for Norsk lokalhistorisk institutt fra 2000.

 

Chris Nyborg, rådgiver ved Norsk lokalhistorisk institutt
Nyborg er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med historie, klassisk arkeologi og klassiske språk i graden. Per 2015 arbeider han med en mastergrad i historie om digitalisering av bygdebøker.

Nyborg var med på å opprette Lokalhistoriewiki i 2007, og har vært ansatt på NLI siden 2012 med fast stilling som rådgiver siden våren 2015. Han arbeider mest med Lokalhistoriewiki.

Ola Svein Stugu, professor ved Institutt for historiske studier, NTNU
Ola Svein Stugu er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Stugu tok cand. philol. i 1976 ved Universitetet i Oslo med historie som hovedfag og hadde yrkespraksis fra skoleverk, offentlig forvaltning og oppdragsforskning fram til 1993. Han ble førsteamanuensis ved historisk institutt og Universitetet i Trondheim i 1994, før han i 2001 ble professor ved samme sted. Stugu har vært tilknyttet NTNUs studieprogram i kulturminneforvaltning, som programleder fra 2003 til 2011.

Stugu har skrevet flere bøker og andre publikasjoner innenfor kulturhistorie, byhistorie og historiedidaktikk, blant annet Trøndelags historie for perioden etter 1945. Han sitter også som nestleder for Norsk senter for bygdeforskning. I tillegg har Stugu bedrevet omfattende popularisering, blant annet som fast spaltist i Adresseavisen fra 2000 til 2015.