Friluftsminne i juni: Badefergene i Oslofjorden
Badefergene har vært en viktig del av Oslos fritidskultur og maritime historie. Opprettelsen av de første kommunale badene, med tilhørende badeferger tidlig på 1900-tallet var populære tiltak.
Bading i sjøen var en yndet fritidsaktivitet blant Oslos innbyggere rundt forrige århundreskifte. Årsaken var i starten av hygienisk art: Manglende muligheter for kroppsvask i trangbodde leiligheter uten innlagt vann, gjorde et bad i sjøen til et godt alternativ. Snart ble imidlertid sjøbading ren rekreasjon og fysisk fostring. Men økende forurensing av vannet i indre havnebasseng samt økt skipstrafikk, medførte at man måtte flytte badeaktivitetene ut av indre by. Blikket ble da rettet utover i fjorden hvor vannet var friskt og godt, og på Bygdøy og på Nordstrand ble det anlagt bad. Fra 1914 leide Kristiania kommune hele den sørlige stranda på Hovedøya og bygget opp de to buktene til et herrebad og et damebad.
Gratis båtskyss
M/S «Sjøbad III» på fjorden i 1936. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
Kristiania Kommunale Badeadministrasjon skaffet til veie de første badebåtene som tok med seg badelystne passasjerer til Hovedøya. Båtskyssen var gratis. M/S «Sjøbad I» kunne ta med seg 42 passasjerer per tur, og M/S «Sjøbad II», som var den første av fergene som fikk tilnavnet «balje», kunne ta 38 passasjerer. Hovedøya ble raskt et populært badested, og det var et stort behov for båter som kunne ta med seg flere passasjerer. I 1915 ble en større ferge bygget; M/S «Sjøbad III» som var lik i begge ender og derfor kunne gå i begge retninger uten å snu ved anløpsstedene. I 1916 og 1917 ble også «Sjøbad IV» og «Sjøbad V» satt i rute som badebåter.
Badefergene gikk fra ulike steder i byen: Skillebekk og Festningskaien i vest, og bodde man på østkanten, gikk man om bord fra munningen av Akerselva.
Nye ruter
I 1951 ble Folkebadet på Hovedøya nedlagt, og badene på Langøyene og Ingierstrand overtok som utfartssted for Oslos badende befolkning. Til Ingierstrand Bad gikk M/S «St. Halvard» med plass til 294 passasjerer. På denne tiden ble de gamle avgangsstedene nedlagt og samlet på utstikker A i Piperviken.
På 1970- og 80-tallet avtok badetrafikken. De gamle Sjøbadfergene var blitt tatt ut av drift, hugget opp eller solgt. M/S «Sjøbad II» fra 1923 er imidlertid godt bevart. I årene etter at ferga ble tatt ut av drift, har den gått i rute mellom Oslo havn og Dyna Fyr.
Den opprinnelige M/S «Sjøbad II» ble solgt til Sverige i 1923, og samme år ble en ny ferge bygget – også den fikk navnet «Sjøbad II». Denne er meget godt bevart og svært lite endret. Foto: Eivind Lande/Riksantikvaren.
Utfart til øyene i Oslofjorden er fremdeles populært for besøkende og innbyggere i Oslo som vil bade i fjorden.
Kulturvernforbundet og Riksantikvaren samarbeider om månedens friluftsminne i Friluftslivets år 2015. Hver måned vil et kulturminne som er knyttet til friluftslivet bli presentert.
Kilder:
Lorentzen, Harald: I Oslofergenes øyrike: en historisk båtreise fra 1857-1990. Genius forlag, Skien 1990.
Oslo kommune, Byantikvaren: Strategi for vern av maritime kulturminner.
Hansen, Stig Audun og Jon Gunnar Arntzen: Oslo 1925 -1945.
Kom Forlag, Oslo 2009.
