Kulturvernforbundet

Vellykket kulturvernkonferanse – til inspirasjon for frivillige kulturvernere

Svein Harberg (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, fikk æren av å åpne Kulturvernkonferansen, som i år fokuserte på den immaterielle kulturarven og kunnskap og kompetanse i kulturvernorganisasjonene.

Gjennom en rekke innlegg under konferansen ble betydningen av å samle og ta vare på  ulike former for kunnskap, både den handlingsbårne og muntlige, løftet frem. Brita Brenna, Norges eneste professor i museologi, innledet konferansen med spørsmålet «Hva er kulturarv?» og hun reflekterte over om det immaterielle er den egentlige kulturarven.

Professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Kyrre Kverndokk, beskrev immaterielt kulturvernarbeid ute i felt som det reneste detektivarbeid. Han viste her til arbeidet med å samle inn kunnskap om fotografier tatt av Moltke Moe på 1890-tallet i Telemark, et prosjekt som i stor grad ble gjennomført i samarbeid med lokale historikere, slektsforskere og folkeminnegranskere.

Kompetanse og kunnskap i kulturvernet

Hvordan videreføre små og verneverdige fag til nye generasjoner, ble reist som spørsmål av leder i Vesfold Husflidslag, Ellen Holtan Folkestad. Hun utdypet temaet ved å snakke om hvordan man kan rekruttere håndverkere i disse fagene, og hvordan Husflidslaget fungerer som lærebedrift i denne sammenheng.

Knut Bryn, prosjektleder i Kulturvernforbundet, presenterte resultatet av en kartlegging av kunnskap og kompetanse i kulturvernorganisasjonene, og stilte spørsmålet: Har foreningen(e) kompetanse? Er det ikke menneskene i organisasjonene som utgjør en «kompetanse-organisme»? Tom Johansen i Museumsbanerådet eksemplifiserte temaet ved å snakke om hva som kreves av kunnskap for å drive en museumsjernbane – en farefull jobb om ikke kunnskapen er på plass.

Leder av det yrkesfaglige utvalget for «Immateriell kulturarv og verneverdige fag», Kirsti Kolle Grøndahl, oppsummerte på konferansen utvalgets arbeid. Utvalget foreslår bl.a. at staten overtar det direkte økonomiske ansvaret for forvaltningen av de tradisjonelle håndverksfagene, og at det opprettes et nasjonalt koordineringsledd. Kolle Grøndahl snakket også om etterspørsel, marked og kompetanse i fremtiden hva angår tradisjonshåndverk, og vektla at både offentlige bestillere og private kunder etterspør tradisjonelt håndverk.

Spørsmålet om hvilken kompetanse vi trenger i fremtiden i kulturvernet, ble stilt av generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola H. Fjeldheim, som snakket om betydningen av kompetanse for å kunne ivareta bl.a. bygninger på UNESCOS verdensarvliste. Kompetanse i organisasjonene ble også løftet frem av styremedlem i Kulturvernforbundet, Jon Suul, som understreket et behov i fremtiden for å tydeliggjøre organisasjonenes ansvar for kompetanseutvikling på sitt felt. Suul vektla også organisasjonenes kompetanse innen ledelse, administrasjon og planlegging.

Det skrevne ord

Det du ikke kan google, finner du i Riksarkivet. Arkivene som en viktig del av nasjonens hukommelse, var tema for Riksarkivar Inga Bolstads innlegg om hvordan vi tar vare på kunnskap –  i går, i dag og  i morgen.

Formidling av kunnskap ble også satt i fokus på konferansen: I de tradisjonelle bygdebøkene, som beskrevet av direktør ved Norsk Lokalhistorisk institutt, Knut Sprauten, og gjennom nye kanaler som lokalhistoriewiki. Chris Nyborg, rådgiver ved Norsk lokalhistorisk insititutt, viste til eksemplet med Bykle kommune som har digitalisert og gitt nytt liv til sin kommunale historie – nå kan både barn, ungdom og eldre sin lokalhistorie.

Når tegn blir kulturminne ble utdypet av Ola Svein Stugu, professor ved Institutt for historie ved NTNU, som en mediehistorisk innfallsvinkel på kompetanse i kulturvernet.

Ved konferansens avslutning, knyttet det seg spenning til siste innleder, Hans-Wilhelm Steinfeld og hans innlegg med tittelen «Da kulturvernet brøt ned diktaturet». Med stort engasjement og innlevelse, beskrev historikeren og den tidligere Moskva-korrespondenten hvordan kulturvernet bidro til å felle Sovjetstaten.

Kulturvernkonferansen 2016 ble arrangert for fjerde gang og er i ferd med å bli etablert som et fast årlig samlingspunkt for frivillige i kulturvernet.

Neste års kulturvernkonferanse er allerede under planlegging. Hold av dagen, 11. mars, 2017!